|
|
|
|
Kilder: Angela Mulliners The Tibetan terrier 1 og 2. Artikkel i Hundesport nr5/95 skrevet av Inger Johannessen og Eva Kolbjørnsen. |
|
|
|
|
|
BESKRIVELSE - HISTORIE - VEIEN TIL VESTEN - STANDARD - HELSE - NTTK |
|
|
|
|
| BESKRIVELSE | |
 |
|
|
Den
tibetanske terrieren er en sjarmerende og trivelig familiehund med en
spennende historie. Den er besluttsom, spenstig og robuste, og med
den
kraftige doble pelsen er den godt rustet mot det harde klimaet i Tibet. De
lange spenstige bakbeina, med lave haser, gir hundene en fantastisk spenst
og en nesten katteaktig kroppsbeherskelse. Tibben er også utstyrt
med store flate poter som gjør det lettere å ta seg fram i snøen. Den
skal ha veivinnende bevegelser med en litt sjarmerende vrikk av bakparten.
For en nøyaktig beskrivelse kan du se på standarden Å
leve med en tibetansk terrier er både en velsignelse, og en utfordring.
Aller mest en velsignelse. Den er en våken og glad hund som elsker og være
med på det meste. Tibben trives dårlig med å stå alene i hundegård;
til det er den alt for sosial. Den trives nok aller best når den får være
med, og delta i familiens aktiviteter; enten det være seg en liten biltur
ned til kiosken, eller å forsere de høyeste fjelltopper. Dog kan pelsen
være litt upraktisk i kram snø og på kvistete underlag. Tibbene
kan være utrolig oppfinnsomme, og oppnår den ikke det den ønsker
på en måte, prøver den en annen. Den lærer fort, og har de først
lykkes i noe sitter det for alltid. Dette
er i utgangspunktet gode egenskaper så lenge hunden konsekvent får
vennlig men klar beskjed om hvor grensen går. En
må like pelsstell for å kunne trives med en Tibetansk Terrier. Den lange
pelsen krever regelmessig børsting og bading. Hvor mye tid som går med
til pelsstell varierer, avhengig av klimaet, hundens alder, og av
pelskvaliteten. Et bad hver annen uke, og ukentlig børsting må en regne
med. I en periode, når pelsen skal fra valpe- til voksenpels må en regne
med daglig børsting. |
|
| HISTORIE | |
|
|
|
Flokker
med dyr har alltid stått sentralt i det tibetanske livsmønsteret, for å
skaffe mat, ly og klær, eller som en "valuta" investering.
Mennesker som har reist i Tibet kan fortelle at den Tibetanske Terrieren
ble regnet som en lykkebringer, den var den høyt verdsatt og mange så på
den som hellig. Hundene var ikke til salgs men kunne av og til bli gitt
vekk som takk for en høy verdsatt tjeneste, eller for å vinne gunst. Det
var nettopp en slik gave som skulle bli rasene begynnelse i Europa.
Det kan du lese mer om i
De første tibbene til Europa. En
fant tibber både hos nomadene og i templene, og de ble brukt både til
vakthold og gjeting.
Som
vakthund var oppgaven deres i hovedsak å varsle. De velger seg gjerne et
høyt punkt som utkikkspost slik at de har så godt utsyn som mulig.
Skulle det oppstå en situasjon der hunden trengte hjelp kom de store
mastiffene dem til unnsetning.
Tibben
ble brukt til å gjete sau så vel som pakkdyr. Hvis fjellpasasjene var
veldig trange hoppet de fram og tilbake oppå ryggen til pakkdyrene. Om
natten sov de ute i snøen og voktet nomadenes gods. Hundene var svært
agile og intelligente, og ble og så brukt til å ringe inn dyrene. Det
kunne være bratt og utilgjengelig terreng men tibben med sin nesten
katteaktig spenst og kroppsbeherskesle hadde ikke problemer med å ta seg
fram. Hundene ble klippet sammen med de andre husdyrene og ulla deres ble
brukt i husholdningen.
|
|
|
DE FØRSTE TIBBENE I EUROPA |
|
|
|
|
|
Dr
Grieg, en engelsk kvinnelig lege, arbeidet ved et kvinnehospital ved den
indiske grense. En dag ble hun oppsøkt av en Tibetansk nomadefamilie. De
hadde hørt at hun hadde fjernet onde ånder fra en annen kvinnes mage og
nå ville de at hun skulle hjelpe kvinnen i familien. De hadde med seg en
drektig tispe,
Lily
og ville at den tibetanske kvinnen skulle få ha hunden hos seg under
sitt opphold. Dette lot seg selvfølgelig ikke gjøre men i stedet
passet Dr. Grieg selv den lille tispen helt til kvinnen var bra nok til å
ta seg av den igjen. En stund senere kom familien tilbake og forærte Dr.
Grieg en av valpene til Lily og hun valgte en tispe som fikk navnet Bunty.
Dr. Grieg ble fort begeistret for rasen og etter et år kom tibetanerne
tilbake med en hann som ble parret med Bunty. Året etter kom de
tilbake med en annen hanne. Det ble gjort en testparring og fastslått at
hundene var av ren rase. Disse to kullene skulle bli begynnelsen for Dr.
Griegs oppdrett av tibetanske terriere.
Hun
skaffet seg etter hvert flere hunder fra tibetanerne, inkludert en tispe
og en hanne som hun hentet fra klostrene.
En
annen hund som også er viktig i denne sammenhengen er Troyan Kynos. Han
ble funnet på en kai i England av innehaveren av kennel Luneville. Han
ble fort en maskot hos Luneville og en hundedommer som så ham,
mente han kunne være en tibetansk terrier. Troyan Kynos ble registrert
som en tibetansk terrier og i 1955 ble han engelsk utstillingschampion.
Dr. Grieg gjorde det som var i hennes makt for å stoppe denne hunden, som
hun mente ikke var en ekte TT, men protestene ble ikke tatt til følge. De
hunden som Dr. Grieg brakte tilbake til England pluss Troyan Kynos og noen
andre hunder som etter hvert ble hentet hjem til England danner
grunnstammen for vår Tibetanske Terrier.
|
|
| STANDARD | |
|
|
|
